September del 2...

11. september -en spesiell dag. For ti r siden mistet mange mennesker livet sitt p en helt tragisk mte og konspirasjonene, tankene og sprsmlene er like levende n som de var den gangen.

Husker veldig godt da det tragiske yeblikket inntraff...vi var hos mormor og morfar. P en dag som denne blir mange minnet p dem som de mistet i 9/11 angrepet. Selv blir jeg minnet p at mormor og morfar er borte...det gjr s vondt og det gjr det s lett forst hvordan alle de som sitter igjen har det. Alle de som har mistet noen de hadde kjr. Finnes det noe vondere? Det gjr det neppe. Da m det vre f en alvorlig diagnose og vite andre skal miste deg? Jeg vet ikke...vet bare jeg vanligvis ville skrevet et langt innlegg om 9/11 om jeg hadde hatt krefter til det.

Mnen skinner 98,7 % s nesten fullmne og jeg kjenner jeg ikke fr sove i natt enda jeg er hplst sliten. Har brukt opp alle tre mogadonene jeg kan f p en uke pga. PMS/mensen s kan ikke si jeg gleder meg til ligge stirre ut i mrket for bli vekket nr jeg endelig har sovnet...trenger ikke bli slik, men er liksom alltid slik p denne tiden av mneden. Om det er mensen eller fullmne som gjr jeg ikke fr sove vet jeg ikke, men det er ihvertfall ikke at jeg ikke er trtt. Jeg er s trtt jeg henger ikke med i samtaler eller noe. Vrt litt bedre noen timer i dag fordi jeg har sovet og sovet bort hele permisjonen i helgen.

Sendte en SMS til mamma hvor jeg skrev glad i deg pluss et smilefjes. Sa jeg skulle prve beske henne i helgen, men klarte det ikke.

Det ser ut til at september passerer meg like fort som alle de andre mnedene.

Blir s trist for jeg vil ikke dette men har ingen god beskrivelse p hva dette er. Kanskje fikk jeg frem noe i mitt forrige innlegg. Kanskje fikk jeg det frem p et forum hvor jeg flte at endelig noen forstod meg. Jeg vet ikke, men jeg fr det ihvertfall ikke frem med ord.

Skal ha mte med legen her p avdelingen i morgen, men jeg finner aldri de rette ordene. Gr alltid ut fra legentimene med samme tanken: Jeg klarte ikke forklare det godt nok...

Ingen kan forst noe nr jeg ikke forteller det...men jeg forteller og forteller...snakker og snakker, men fler ingen hrer etter.

Fr hre de samme tingene hver gang...at jeg er sliten av angsten.

har bare lyst grte hver gang noen skal fortelle meg om angsten og hver gang de fokuserer p ADHD, for verken angst eller ADHD kan gjre dette mot meg. Fler meg spist levende.

Har ikke mer ord igjen. Jeg har pratet og pratet og pratet men n er jeg helt tom. Fler jeg stanger hodet i veggen og kommer til ende opp med diagnosen deprimert. Ikke fordi jeg er det, men fordi jeg blir det om ingen snart forstr.



3 kommentarer

Hanne

12.sep.2011 kl.12:12

Klarte bare skumme meg gjennom dette innlegget fordi formen min ogs er litt s som s.. Vil bare si at du ikke er alene, den tegneserien nederst var virkelig helt perfekt for beskrive hvordan sykdommen min er.. Har du sett You-tube videoen? Synes den ogs beskriver s godt: http://www.youtube.com/watch?v=bCUvygbYdXs

Hper du har en bedre dag i dag!

Trine

28.sep.2011 kl.00:43

Takk for linken, skal se n <3 Orker ikke blogge for har vrt s drlig, men skal prve blogge litt igjen etter legetimen i morgen...ihvertfall snart ;)

Jane

11.okt.2011 kl.07:58

Hei.

Fikk vondt inni meg nr jeg leste innlegget ditt :-( Det er utrolig flt nr ingen forstr eller, forstr deg uten egentlig hre hva du prver formidle. ADHD trenger ikke vre negativt det. Ikke la noen f deg til tro du er indre verd, for det er du nemlig ikke. Prv fokusere p ting som gjr deg glad og trekk deg unna folk som stjeler energien din. Da vil du kanskje fle deg bedre. Lykke til og stor klem.

Skriv en ny kommentar

hjertertrine

hjertertrine

29, Stavanger

Er tidligere heroinmisbruker som vil dele min historie, spre kunnskap og hp <3

Kategorier

Arkiv

hits